Guro Sibeko - Ctrl+Alt+Delete

Menneskene i Ctrl+Alt+Delete lever med vissheten om at sannsynligheten for at menneskene vil utrydde seg selv, stiger for hvert mislykket klimatoppmøte. Samtidig er det jo et åpent spørsmål om menneskelig sivilisasjon – aksjehandel, slavehandel, nasjonalstater og multinasjonale selvskaper – er noe særlig å spare på. Det mener i alle fall Helena – en gemmolog fra Vesterålen som er datter av en afrikansk geriljasoldat, trent av en KGB-offiser og daglig leder i noe som ser ut som et forskningsinstitutt.

Når Helena går på fest med fremadstormende politikere, journalister og byråkrater, gjør hun det ikke for moro skyld. Og da hun i løpet av en slik fest kommer over en nesten ukjent halvsøster, to tilsynelatende reformerte nynazister og diamanter verdt et middels statsbudsjett, får hun endelig anledning til å gjøre det hun mener er det eneste rette.

OM FORFATTEREN
Guro Sibeko er født i 1975. Hun er halvt nordfjording og halv sørafrikansk zulu. Sibeko har vært skuespiller, blitzer, nestleder i LLH og journalist. Hun jobber i dag som lektor på Grünerløkka, hvor hun også bor med kone og et barn.

ANMELDERNE MENER:

"En flott bok, rik på fortellinger, assosiasjoner og mer eller mindre sprø innfall blandet med aktuelt tankevekkende stoff. Vi anbefaler den på det varmeste!"
Kjell Moe, Kulturspeilet

"Denne romanen kombinerer en usedvanlig drøy flyplassthriller med en kynisk miljøfanatikers eskapisme og elementer av afrikansk realisme pluss norsk samtidsskildring uten at noen av fasettene virker malplasserte."
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

"Guro Sibeko meistrar språket (…) Ho skriv med eit driv og ein intensitet som høver godt til den gjennomengasjerte og ikkje så lite sinte hovudpersonen."
Audun Sjøsand, Bergens Tidende
"Det [er] noe befriende ved en roman som er båret frem av et så sterkt engasjement. Og med enkeltpassasjer som virkelig røsker i deg. Om klimaødeleggelsene, fattigdom, rasisme, mishandling og maktbruk. Alt dette vi vet eksisterer, men som de færreste av oss gjør noe med."
Cathrine Krøger, Dagbladet