Unni Lindell - Måneorkesteret

Selv er Wilhelm dypt forelsket i Ingrid i frisørsalongen. Likevel er det gartnerens datter Bodil han forsøker å forføre. Og dypt i ham ligger den farlige sjalusien og lurer, inntil den en dag ikke lenger lar seg kontrollere.

En sjelden bukett menneskeskjebner
Men la oss begynne et helt annet sted: Musikeren og jøden Elias Roth har overlevd Auschwitz, kommer til Norge og livnærer seg en kort periode som hotellpianist i et lite lokalsamfunn. Her treffer han Anna. Sårbare og ensomme som de begge er, finner de en slags plattform for et vennskap. Men Elias drar videre. Og Anna er gravid. Hun får Wilhelm.

"Når jeg leser Lindells familiedrama, tenker jeg på livsløgnene
vi alle i større eller mindre grad lar oss påvirke av."

Elias kommer ikke tilbake, ingen aner hvor han er, og Wilhelm vokser opp med en mor som glir inn og ut av depresjoner som lammer henne helt. Bestemoren, Dagmar, må trå til og ta seg av ham. For hver sommer sover Anna ute i hagen, under epletreet, der den nye kjæresten hennes, hotellets alkoholiserte eksvaktmester Ole Morris, har rigget sengen til.

Sjarmerende tidsbilde
Wilhelm mobbes på skolen og har nesten ingen venner. Bare Benny, som han ikke føler er en ordentlig venn. Wilhelm sliter med et mylder av motstridende følelser og uforklarlig hat mot omgivelsene sine: Mot Benny, den vietnamesisk-fødte babykusinen Aila og moren Anna. Han fikser heller ikke det med jenter, enten det dreier seg om deilige frisør-Ingrid (som egentlig er sammen med Raymond) eller Bløsningen, gartner-Bodil.

Mesteparten av handlingen i Lindells skattekiste av en roman er lagt til 60-tallet. I sentrum står månelandingen, en hendelse man enten ser fram til med gru (à la månen kommer til å eksplodere og alle sammen dø) eller glede, alt ettersom. Måneorkesteret er et sjarmerende tidsbilde fra et optimistisk tiår med store nyvinninger, samtidig som vi ser det gjennom øyne som tilhører tilsynelatende vanlige, og akkurat passe optimistiske, mennesker. Vi glir inn og ut av sjelelivet deres, elegant og ubesværet, på vei mot månelandingen. Og nei, ikke bare den til Neil Armstrong.

Å leve på en løgn
Når jeg leser Lindells familiedrama, tenker jeg på livsløgnene vi alle i større eller mindre grad lar oss påvirke av. Måneorkesteret er Lindells ode til himmellegemene i vårt indre mørke.

"Et sjarmerende tidsbilde fra et optimistisk tiår,
sett gjennom øyne som tilhører tilsynelatende vanlige,
og akkurat passe optimistiske, mennesker."

En måneferd er en ferd for den modige, eller en ferd for den som ikke vet hva som skjuler seg der oppe. Anna velger heller å drømme under månen, i hagen, i senga under epletreet. Hun har foretatt en slags halvveis måneferd, hvor hun har lagt seg i sin egen repetitive bane, mellom hjemmet, S-laget for å pante flasker og kjøpe øl, og Sibberns snackbar hvor hun går bort til jukeboksen, legger på en mynt og trykker H5: You must remember this, a kiss is still a kiss ...

Wilhelm derimot, legger etterhvert ut på ferden mot den store familiehemmeligheten. Myk landing? Kjære leser, her er det bare å joine orkesteret og forberede seg på litt uling mot månen.

Presentert av Børge Skråmestø, tekstforfatter og frilansskribent.