Mary Wollstonecraft - Et forsvar for kvinnens rettigheter

Søk på forfatter
Innbundet
Boken er lest men fin
Smussomslag med noen bruksmerker
Språk: Norsk
Vekt: 0,682
Sider: 303
Trykket i: 2003
Illustrert: Nei
Vår registrering
Oppdatert: 23.01.24
Internkode: AKS

I 1790 forfattet Wollstonecraft A Vindication of the Rights of Men som et direkte motsvar på filosofen Edmund Burkes kritiske refleksjoner i etterkant av den franske revolusjonen. Her finner man grobunn for mye av det tankegodset hun viderefører i A Vindication of the Rights of Woman.

Inspirert av de franske revolusjonæres rop om frihet og likhet, argumenterer hun for en ny maktfordeling og en oppgradering av kvinnen som selvstendig, tenkende individ. Hun angriper Rousseaus kjønnsdifferensierte pedagogikk slik den framstår i Émile, og slår fast at fornuften er kjønnsløs. Ved å bestride den rådende koblingen mellom kjønn og natur, viser hun at kjønnsforskjeller nesten unntaksvis skyldes oppdragelse og utdannelse.

Wollstonecrafts likhetstenkning var ment å frigjøre både menn og kvinner fra et samfunn preget av fordommer og stengsler, og hennes samfunnspolitiske idéer har hatt påvirkningskraft utover feminismen. Wollstonecrafts betydning som forfatter og filosof, hennes skarpe penn, vidd og glødende engasjement gjør Et forsvar for kvinnens rettigheter til en klassiker.

Mary Wollstonecraft (1759-97) ble født i London, og levde et kort, men turbulent liv både i det offentlige og det private. Hun var nummer to av sju søsken og forlot hjemmet tidlig for å forsørge seg selv. Hun startet en skole sammen med to andre kvinner, og gjennom dette arbeidet kom hun i kontakt med en rekke av Londons intellektuelle. I 1786 måtte skolen stenge, og Wollstonecraft reiste til Irland for å jobbe som guvernante. I løpet av dette året skrev hun Thoughts on the Education of Daughters og romanen Mary, A Fiction.

Tilbake i London livnærte hun seg som forfatter og skribent, og var enormt produktiv som oversetter og anmelder for The Analytical Review. Gjennom arbeidet sitt ble hun knyttet til en gruppe sentrale kunstnere og radikale. Hun dro til Paris i etterkant av den franske revolusjonen, og forelsket seg i den amerikanske forfatteren og eventyreren Captain Gilbert Imlay. Deres datter, Fanny, ble født utenfor ekteskap i 1794, og da Imlay forlot henne forsøkte hun å ta sitt eget liv. I 1797 giftet hun seg med den engelske filosofen William Godwin. Etter å ha født deres felles barn, Mary (senere gift med Percy Bysshe Shelley), døde hun av barselfeber.