Sigurd Hoel - Møte ved milepelen

Søk på forfatter
Innbundet
Boken er veldig fin.
Språk: Norsk
Vekt: 0,439
Sider: 324
Trykket i: 1978
Illustrert: Nei
Vår registrering
Oppdatert: 12.04.2024
Internkode: AKS70

I 1947, kun to år etter krigens slutt, fikk Norge sitt klassiske verk om krigen, Møte ved milepelen - en roman som med ironisk undertone karakteriserte de fem krigsåra slik: «Det var en heroisk tid, en besøkelsestid, en fin tid, en lykkelig tid. Vi opplever aldri maken til den, får vi håpe.»

Den plettfrie
Bokas hovedperson kalles «den plettfrie», et økenavn han er litt stolt av. Han ansees å være et høymoralsk menneske i henhold til tidens standarder. Han eier en stor trevilla som egner seg fortreffelig som skjulested for motstandsfolk på rømmen. En kveld får han avlevert en ny slik leieboer, en nervebunt av en mann. Han har vært på oppdrag som spion, i en liten by der det har foregått et forræderi. Spionasjen førte raskt til mistanke mot hans egne gamle studie - kamerat, Hans Berg. Leieboeren hadde kommet på at han selv en gang i ungdommen hadde angitt Hans Berg og fått ham sparket fra jobben som lærer, da Berg hadde hatt hellet med seg hos en vakker elev de begge hadde falt for. Var det leieboerens skyld at Berg hadde blitt forræder? Bokas jeg-forteller, den plettfrie, kjente selv Hans Berg, og når leieboeren er vel avgårde til London setter han seg ned og skriver ned alt han kommer på om ham. Og om alle de andre han kjenner som har blitt nazister. Kan han finne noen fellestrekk, kan han kanskje finne grunnen til at noen blir landssvikere?

Krig og kjærlighet
Mens han skriver begynner pennen hans å leve sitt eget liv. Snart handler det ikke om hans svikefulle kamerater, men om hans egne forelskelser i piker han har møtt i Oslo, « ... denne forunderlige By ingen forlater før han har faat Mærker av den,» som Hamsun skrev, nazist han også. Fremfor alt husker han Kari, den plettfries store kjærlighet. Skildringen av deres kjærlighetsforhold er en av de vakreste og bitreste i norsk litteratur. Kari blir gravid. Den plettfrie tar ansvar, og gjør alt han kan for henne. Untatt å tilby henne ekteskap. Og hun forlater ham med en stolt mine, og han har aldri sett henne siden.

Skyld og ansvar
Den plettfrie blir satt til å fortsette spionasjen der leieboeren slapp. Oppdraget viser seg å bli farlig, og han utsettes for avhør og tortur av byens fremste nazist, Carl Heidenreich. Heidenreichs sønn, Karsten, er også glødende nazist. Da den plettfrie ser Karsten er det som å se et speilbilde av seg selv. Sannheten springer ham i ansiktet: Da han selv sviktet Kari stilte Carl Heidenreich opp for henne. Karsten er egentlig den plettfries sønn. Det fremstår med sterk tydelighet at skyld og svik ikke har så klare grenser som han selv alltid har trodd. I ettertankens grelle lys ser han seg selv som langt fra plettfri. Men mer som en som kan ha drevet mennesker inn i landssviket, med sin bastante og tilsynelatende perfekte livsførsel.

Hvem er uten skyld?
Sigurd Hoel var selv aktiv motstandsmann. Møte ved milepelen var den første, norske romanen som satte skyldspørsmålet til debatt. Her setter Sigurd Hoel ikke bare svikerne, men også domsmenn, dommere og såkalt «gode nordmenn» på anklagebenken. Som «god nordmann» satte hovedpersonen, den plettfrie, sitt liv på spill under krigen for å kjempe mot okkupasjonsmakten og nazistene. Likevel - var det kanskje tilfeldig at han havnet på den siden, mens andre ble landssvikere?