Sæmundar Edda (Norrøn Fornkvædi) – Sophus Bugge – 1926 utgave

Søk på forfatter
Innbundet
Brukt bok. Litt slitasje.
Språk: Norsk
Vekt: 1,123
Sider: 450
Trykket i:1867
Illustrert: Nei
Oppdatert: 11.05.2026
Internkode: HAA74
Velg en brukt bok fra Boklibris – bra for miljøet, billig for deg

Kildekritisk nybrottsarbeid
Bugge forklarer i sin omtale at målet med utgivelsen er å presentere en tekst som ligger så tett opp til de originale håndskriftene som overhodet mulig. Han bryter med tidligere tradisjoner hvor utgivere ofte "pyntet" på språket eller fylte inn mangler basert på gjetning. Bugge insisterer på at vitenskapelig nøyaktighet må gå foran estetikk.

Granskning av håndskriftene
Han redegjør for arbeidet sitt i København, der han personlig undersøkte Codex Regius og andre viktige pergamenthåndskrifter. Han beskriver hvordan han har tolket utydelige bokstaver og rettet opp i tidligere feillesninger.

Behandlingen av Völuspá
Et sentralt punkt i omtalen er hvordan han har valgt å håndtere dikt som finnes i flere versjoner. I stedet for å tvinge dem sammen til én tekst, presenterer han variantene ved siden av hverandre for å vise diktets utvikling og overlevering.

Språklige prinsipper
Bugge diskuterer også ortografien (stavemåten). Han valgte å bruke en normalisert norrøn rettskriving som gjør tekstene lesbare for samtiden, samtidig som han i de tekstkritiske notene redegjør for enhver avvikelse fra håndskriftet.

Vitenskapelig apparat
Omtalen fungerer som en bruksanvisning til de omfattende anmerkningene bakerst i boken. Bugge understreker at disse notene er like viktige som selve diktene, da de inneholder de språklige bevisene for hans tolkninger.

Diktenes alder og opprinnelse
Bugge var banebrytende ved at han utfordret den eldre oppfatningen om at eddadiktene var urgamle, urnordiske levninger fra en fjern fortid. I arbeidet med Norrœn fornkvæði begynte han å forme de teoriene han senere ble mest kjent for: at mange av diktene var yngre enn man trodde, og at de bar preg av påvirkning fra kristen kultur og klassisk litteratur (gresk-romersk og britisk/irsk). Han mente at diktene ble til i en brytningstid der norrøne folk kom i kontakt med omverdenen, særlig på de britiske øyer i vikingtiden.

Metode for ordforklaringer
Bugge var ekstremt grundig når han skulle forklare vanskelige ord og uttrykk. Hans tilnærming var preget av:

• Komparativ filologi: Han sammenlignet de norrøne ordene med beslektede ord i gammelengelsk, gammelhøytysk og saksisk for å finne den opprinnelige betydningen.
• Kontekstuell analyse: Han så på hvordan ordene ble brukt i skaldedikt og sagaer for å avdekke nyanser som hadde gått tapt.
• Emendasjoner (tekstrettelser): Der håndskriftene var åpenbart feilskrevet eller uforståelige, foreslo han rettelser basert på hva som passet best med diktets versemål (metrikk) og logikk. Disse forklaringene plasserte han i sitt omfattende noteapparat.

Denne teksten er KI-generert