Sverre Knudsen - Berettiget (MP)

Berettiget er første bok ut i en flunkende ny bokserie fra Aschehoug. Exit er navnet, og ifølge medredaktør Øyvind Pharo er serien et forsøk på å bryte ut av den tradisjonelle krimsjangeren og (forhåpentlig) over i noe nytt. Berettiget skal altså være en litt spesiell krimbok, og det er den. Men er den spesielt bra?
Handlingen er ganske tradisjonell. Vi følger en viss lydtekniker, Nikolaj Hjelm, gjennom en historie preget av angst og paranoia. Nikolaj Hjelm svetter mye, og det vil Sverre Knudsen ha leseren med på. Boken åpner med at det ringer på døren. Men når lydteknikeren uten noen som helst grunn nekter å åpne opp får vi bange anelser. Det viser seg etterhvert at Nikolai Hjelm er en totalt handlingslammet karakter som i stedet for å drive handlingen framover gjør det han kan for å bremse utviklingen av historien. Etterhvert får man en sterk følelse av å være fanget i Nikolai Hjelms svette skalle. Det blir plagsomt. Det går an å skrive dugelige romaner med tafatte hovedpersoner, men i en krimroman blir det malplassert.
Heldigvis er ikke Nikolaj Hjelm alene i denne historien. Vi har en manisk pakistaner med navn Sushi, en stormannsgal kommunistsønn, frakkefetisjisten Mowinkel og en sexgal ekskjæreste med hevntanker. Men det er først etter cirka 150 sider med personintroduksjoner at noe begynner å skje. Like etter dør den personen som skapte det lille av framdrift. Med ham dør også selve historien.
Det er synd, fordi denne boken kunne ha blitt bra. Temaet, overvåkning og paranoia, er fascinerende. Med utgangspunkt i virkelige hendelser (Ap-overvåkning og Berge Furre-saken) prøver Sverre Knudsen å spinne en historie om en hemmelig, fjerde statsmakt med utvidete fullmakter. En slags norsk Men-in-Black greie altså. Og det er delvis troverdig. Det er i hvert fall spennende – for en stund. Men Nikolaj Hjelm er ingen Agent Mulder. I stedet for å søke sannheten unngår han den.
Det er tydelig at Sverre Knudsen digger Kafka. Nikolaj Hjelm ligger flat for en overmakt han verken har vilje eller evne til å bekjempe. Slutten er ganske surrealistisk og involverer en del kakerlakker og en stor brann. Symbolsk og vakkert, men det funker ikke. Nikolaj Hjelm har ingen sympati, han er et irriterende insekt som man helst har lyst til å tråkke på.