Karl Jakob Skarstein - Store slag

Søk på forfatter
Innbundet
Boken er lest, men helt fin
Smussomslag er synlig brukt
Språk: Norsk
Sider: 380
Illustrert: Ja
Denne utgaven er trykket i 2009

Fra Gaugamela til Fallujah

I år 331 f.Kr. utkjempet Alexander den store sitt største slag ved Gaugamela. Det var her han gav Perserriket dødsstøtet og tok tittelen konge av Asia. Mer enn 2300 år senere - 20. mars 2003 - ruller amerikanske tanks over de samme slettene i dagens Irak. USA innleder krigen mot Saddam Hussein. De intense beretningene om Alexanders knusende seier over perserkongen Dareios III og om den storstilte operasjon - Iraqi Freedom - danner ytterpunktene i boken Store slag. Her tar Karl Jakob Skarstein leserne med som øyenvitner til tolv av de mest spektakulære og betydningsfulle slag i verdenshistorien.

Fra Alexander til Cæsar
Gaugamela synes som selve virkeliggjørelsen av drømmen om det store slag, som på en dag kan endre hele verden og åpne nye muligheter. I bokens avdeling om slag i antikken følges det av slaget ved Magnesia i dagens Tyrkia, der Alexander den stores etterfølgere kjempet mot Roma, den nye stormakten fra det vestlige Middelhavet, og de fryktede romerske legionærer. 140 år senere stod romer mot romer i borgerkrig ved Farsalos i Hellas, etter at feltherren Cæsar hadde uttalt sitt berømte iacta est alea – terningen er kastet – før han krysset Rubicon i 49 f.Kr.

Fra hellig krig til stormogulens rike
Ved Hattins horn, noen knauser vest for Genesaretsjøen, er det korsfarere som braker sammen med muslimer i 1187. Vestens pansrede riddere møter Østens ridende bueskyttere og en fargerik hær av jihadister til kampen mellom kristendommen og Islam, der seierherrens belønning er Jerusalem, byen der Jesus ble korsfestet og Muhammed steg opp til himmelen.
I 1525 tørner det mektige habsburgske keiserriket sammen med Frankrike i Pavia i kamp om Italia. Dette var et av de første slagene der den kinesiske oppfinnelsen krutt og effektive geværer for alvor begynte å prege europeisk krigføring. Året etter utspilles et avgjørende slag på en helt annen kant av kloden. Afghaneren Babur nedkjemper sultan Ibrahim og hans tusen krigselefanter ved Panipat nord for Dehli. Han la grunnlaget for stormogulens rike, som strakte seg fra Afghanistan til Bengal og ble en av verdens sterkeste makter på 1600-tallet.

Fra Austerlitz til Moskva
Gjennom fem store og avgjørende militære slag viser Skarstein oss utviklingen på 1800- og 1900-tallet. Her er levende framstillinger av Napoleons seier over de allierte ved Austerlitz i 1805 og av kampen mellom general Robert E. Lees legendariske sørstatsarmé og blåjakkene fra Nordstatene i 1863 om den søvnige småbyen Gettysburg i Pennsylvania, der USAs framtid skulle avgjøres.

I det største slaget verden til da hadde sett, møttes Japan og Russland ved Mukden i Mandsjuria i 1905. Hypermoderne krigføring med massemobilisering, jernbaner, maskingeværer og piggtrådsperringer skulle føre Japan fram til militær dominans som en av de fremste imperialistmaktene i Øst-Asia.

Fra første verdenskrig skildrer Skarstein slaget om Verdun på den tilstivnede Vestfronten i 1916, moderne krigføring på sitt mest groteske, der hundretusener av mennesker ble ført opp i tapsstatistikkene. Fra andre verdenskrig har han valgt Hitlers angrep på Moskva, det største felttog noensinne, en kamp på liv og død mellom millioner og et avgjørende vendepunkt på Østfronten, der ofrene og tapstallene var størst.

12 menneskelige dramaer
Skarsteins tolv store slag tegner levende bilder av tolv nesten ufattelige menneskelige dramaer, fra høyst ulike kulturer, verdensdeler og epoker. I tillegg til de tolv slagscenene rommer boken fire temakapitler, der han behandler ulike trekk ved slagenes utvikling i et lengre tidsperspektiv og viser hvordan krigføringens karakter har forandret seg gjennom tidene. Det siste temakapitlet – ”To slag om Fallujah” – demonstrerer hvor uforutsigbare slag er også i dag, selv der en høyteknologisk hær møter løst organiserte opprørere.

I beretningene om de enkelte slagene har Skarstein lagt vekt på å fortelle oss hvordan soldatene kjempet, ved å beskrive hvilke våpen som ble brukt, hvilken virkning de hadde, og hva slags taktiske formasjoner som ble benyttet. Slagscener er ikke minst brutale menneskelige dramaer, og her viser Skarstein sin sjeldne evne som historieforteller. Gjennom små detaljer om menneskene på slagmarken, været og landskapet rundt dem gjør han historien levende og minner oss om at dette er fortellinger om mennesker som oss selv.